CV for Roar Stokholm:
Utdannet fra NTH Maskin A 1967 med særkurskombinasjon Maskinteknisk Fabrikkdrift og
Verktøymaskiner. Senere eksamener ved NTH i fagene Husbyggingsteknikk, Oppvarming - og Ventilasjonsteknikk, Marint Maskineri og i Petroleumsproduksjon I.
1968: Militærtjeneste med ½ års befalskurs for vernepliktige Sivilingeniører i Ingeniørvåpenet med tjeneste siste halvår ved Hærens Forsyningskommando, Kjøretøykontoret i Oslo.
Ansettelsesforhold:
1969 - 70: Forskningsassistent ved Vekstedteknisk Laboratorium, SINTEF.
1970 - 73: Prosessingeniør og senere leder av utviklingsavdeling for bildeler ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS.
1973 - 74: Leder av Produksjonsteknisk avdeling ved Glamox AS i Molde.
1974 - 76: Seniorforsker ved Vekstedteknisk Laboratorium, SINTEF.
1976 - 83: Teknisk sjef hos Bjarne Wist AS, Volvoforhandler i Midt-Norge med ansvar for prosjektering og gjennomføring av bygging av bilverksteder med tekniske installasjoner og for vedlikehold av hele bygningsmassen med installasjoner.
1983 - 2005: Ansatt i Statoil og knyttet til Statoils Forskningssenter i Trondheim med følgende ansvarsområder:
-
1983 – 86: Leder av gruppe for Prosess og Transport med oppgaver innen vanninjeksjonssystemer, undervanns energigenerering og med undervanns brønnstrømsseparasjon og gasskompresjon.
-
1986 – 89: Forskningskoordinator og leder av avdeling for forskningsplanlegging med ansvar for koordinering av FoU i Statoil og for utvikling av Statoils forskningsstrategi og FoU-budsjetter i samsvar med forretningsmessige mål i samarbeid med Statoils operative enheter.
-
1989 – 2005: Tilknyttet Forskningssenterets Energiavdeling med prosjekter innen alternative drivstoffer, fornybar energi, energieffektiv oppvarming og industrielle naturgassanvendelser med følgende hovedaktiviteter:
-
Teknologiovervåking innen energisystemer til dels i samarbeid med Norges Industriattachéer med utarbeidelse av interne rapporter og nyhetsbrev innenfor alternative drivstoffer som naturgass, biodiesel og elektrisitet samt fremtidens flydrivstoffer.
-
Medforfatter for alternative drivstoffer og drivstoffeffektivitet i rapporten ”Global Transport Energy Demand towards 2020” som Statoil utarbeidet for World Energy Council i 1994 – 95 og tilsvarende for en intern oppdatering av denne rapporten i 1999.
-
Medforfatter om energieffektivitet i transportsektoren og i bygninger i OECD-rapporten ”Energy the next fifty Years”.
-
Statoils styrerepresentant i ENGVA (European Natural Gas Vehicle Association).
-
Interne og eksterne foredrag innenfor alternative drivstoffer og industrielle naturgassanvendelser. Gjesteforeleser ved NTNU om naturgass i transportsektoren.
-
Leder av Statoils deltagelse i EU-prosjektet OMES (Optimised Micro Energy System) som omfattet installasjon og drift to Turbec mikrogassturbiner som ble ombygd til metanoldrift og tilkoblet VVS-systemene i Statoils Tekniske sentral på Forus og ved Fjell Borettslag i Drammen.
-
Engasjert i tekniske problemstillinger knyttet til dieseldrevne og naturgassdrevne stempelmotorer benyttet som drivenheter for mikrokraft/varmeenheter produsert av bedriften ECPower i Århus i samarbeid med Statoil.
-
Teknisk bistand i gassforhandlinger vedrørende utslipp ved forbrenning av naturgass og alternative brensler.
-
Teknisk bistand til Statoil Energiløsninger vedrørende energi fra avfallsforbrenning, varmepumper og biopellets. Redaktør for en elektronisk rapport fra programmet Tre Skritt mot Miljøvennlig Energi som ble lagt ut på Statoils interne datanett.
-
Statoils representant i Nordisk Gassteknisk Center (NGC)
-
Statoils representant i prosjektet "Blue Corridor" for etablering av en transportrute for naturgassdrevne, tunge kjøretøyer mellom Moskva og Roma.
Når jeg nå har vært AFP-pensjonist fra 2005 til 2010 og er blitt "ekte" pensjonist og ser tilbake på mitt yrkesliv, så har det vært interessant. Jeg har truffet veldig mange flotte mennesker og jeg har opplevd en god del faglige utfordringer. Mine arbeidsgivere har vært hyggelige og profesjonelle. Jeg vil imidlertid fremheve Statoil spesielt som en eksemplarisk arbeidsgiver med gode personalsystemer og veldig godt ordnede forhold. Jeg er takknemlig for at jeg fikk muligheten til å være en tjener med interessante oppgaver i dette selskapet.
Totalt sett har min mitt yrkesliv gitt meg verdifull erfaring som omfatter bearbeidingsteknikk, produktutvikling, bygningsteknologi, VVS-anlegg, energieffektivitet, alternative drivstoffer, strategiutvikling, forskningskoordinering og administrasjon. Sammen med de teoretiske kunnskapene ervervet under studiet ved NTH, kommer disse erfaringene godt med i min pensjonisttilværelse når det gjelder vedlikehold, ombygninger, bilmekking etc. Det føles godt å kunne være rådgiver for våre barn når det gjelder viktige beslutninger hvor jeg kan bidra med erfaringer og kunnskaper. Kunnskaper er lette å bære og gode å ha!
Astrid og jeg giftet oss i oktober 1968 og i løpet av den korte velferdspermisjonen jeg fikk fra militæret, kjørte vi på bryllupsreise med vår Rover 1958. Vi har hatt et meget godt samliv så langt. Vi har vært så heldige å få de tre flotte barna Børre (1971), Halvor (1973) og Ragnhild (1978).
Siviløkonomen Børre er ansatt i Statoil ved Forskningssenteret i Trondheim. Han er gift med statsautorisert revisor Edel som er ansatt i Statoil på Stjørdal, og de har barna Selma (10) og Gustav (5). De flyttet til Trondheim fra Sandnes for snart tre år siden og har kjøpt seg et fint rekkehus som de flyttet inn i for et år siden etter en meget omfattende fornyelse. Sivilingeniøren Halvor er også ansatt i Statoil og jobber i Paris for Statoil på Stockmanprosjektet. Han har funnet en flott kjæreste der og det blir spennende å se om hun blir med til Norge.
Sivilingeniøren Ragnhild, som giftet seg med sin Stein på i juni 2010, begynner i disse dager hos Aker Solutions i Trondheim og avslutter da sin mammapermisjon etter at de fikk den nydelige, lille Eva i april 2010. Ektemannen Stein tar nå over i pappapermisjon. Han er også sivilingeniør og er nylig ansatt som prosjektleder hos EDB-Ergo Group i Trondheim. De har nettopp kjøpt seg en enebolig 10 minutters gange fra Astrid og meg.
Astrid og jeg er begge pensjonister og vi trives godt med det. Vi får tid til å være besteforeldre og vi er veldig glad for å ha barnebarna våre i nærheten. Det blir mye hyggelig samvær med familien særlig fordi Astrid er så ivrig og dyktig til å stelle i stand hyggelige måltider. Det er en glede for oss å kunne hjelpe våre barn med å få logistikken til å gå opp.
Etter å ha kommet tilbake til Trondheim fra Molde i 1974, begynte vi å planlegge husbygging på en tomt som ble utskilt fra Astrids mors 5 mål store eiendom, og vi startet byggingen sommeren 1975 etter å ha fått god arkitekthjelp og bygningsteknisk konsulenthjelp i nær familie. Det ble lange økter med mye egeninnsats og vi flyttet inn etter 14 måneders byggetid i august året etter. Vi er veldig glad i både huset og tomten og kan ikke tenke oss å flytte herfra så lenge vi klarer å være våre egne vaktmestre og gartnere. Astrid elsker å holde på i hagen vår og hun steller også hagen for sin mor på 97 år i nabohuset. Astrid er ellers til meget god hjelp for sin mor og gjør det mulig for henne å bo i huset sitt.
I 1982 fikk vi tak i ei hyttetomt i Rugldalen, ca 2 mil nord for Røros. Astrid og jeg startet med byggingen av den 90 m² store hytta i fellesskap sommeren 1983. Vi var stort sett ferdig i løpet av sommeren 1985 etter kun å ha benyttet oss av ekstern hjelp til muring av peis. Vi er meget godt fornøyd med resultatet selv om hytta ikke har fasiliteter som tilsvarer dagens moderne hytter. Solcelleanlegget virker utmerket og våre effektive vedovner fungerer glimrende. Vi bygde 400 meter vei som er åpen om sommeren og vi får vann fra et herlig oppkomme like ved hytta. Med 12V pumpe og gassvarmer kan vi dusje så mye vi og våre gjester lyster. Terrenget i området er veldig ok som turterreng og har mange interessante rester fra den nedlagte gruveindustrien som vitner om hardt arbeid.
Hva var det som fikk meg til å søke NTH Maskin etter artium i 1962? Jeg er sikker på at det var min motorinteresse som ble vekket da jeg overhalte mopedmotoren i mopeden jeg kjøpte som 16-åring. Deretter ble det mekking på 1927 Chevrolet russebil og senere på en sjelden 1931 modell Chevrolet Independence som jeg kjøpte etter russetida. Denne bilen brukte jeg i praksisåret før studiet ved NTH startet og jeg kjørte den til Trondheim i august 1963. I 1964 ble den dessverre solgt til russebil for kr. 700,- på grunn av pengemangel. Jeg ble bileier igjen da jeg var i militæret i 1968 da jeg kjøpte en Rover 90 1958-modell. Dette kom i stand ved hjelp av min forlovede Astrids finansielle bistand med garanti på et lån på kr 3500. Etter hvert finansierte hun også vinterdekk på bilen. Det trengte vi jo da vi dro på bryllupsreise til Molde sent i oktober 1968. Roveren ga meg mange interessante mekke-opplevelser og bilkunnskap som senere er kommet godt tilnytte på en Renault 8 fra 1963, en Renault 12 fra 1976, en BMW 320 fra 1986, en Rover P6 3500 V8 fra 1970 I tillegg har mekkekunnskapen kommet godt til nytte på en Renault 19 fra 1993 og på vår arbeidshest Volvo 245 kjøpt ny i 1987. Vår hoved-bruksbil er imidlertid en 2004 Peugeot 407 SW 1,6 l turbodiesel som er en behagelig kjøremaskin, men jeg har ennå ikke begynt å skru på den. Et omfattende restaureringsprosjekt bestående av en Rover P3 fra 1948 ble kjøpt i 1991. For å kunne ha et godt mekkerom for dette prosjektet bygde vi i 1993 en 50 m² garasje med traverskran i taket som jeg konstruerte og sveiste sammen selv. Det ble det installert en varmepumpe i 2004 etter initiativ fra Astrid for å hindre at hennes husbond ikke skulle fryse under sine mekking. P3- prosjektet er ikke ferdig ennå, men jeg håper å kunne gjøre det ferdig før jeg blir alt for gammel.
V8-Roveren er vår bruksveteran som jeg bruker under treff i Trøndelag Veteranvognklubb hvor jeg har vært medlem siden 1992. Jeg har vært styremedlem der i to perioder på til sammen 7 år og jeg har vært formann der i 4 år. Det er en interessant gjeng av entusiaster som jeg trives godt sammen med.